Winter

Designers vs system developers

The conflict between the obscure ideas of designers and the clear, analytic thoughts brought forth from the brilliant brains of system developers (yes, I'm one of them :) creates a lot of conflicts. Some of them results in new, innovative products, most bring frustration and some bring both. Mostly they're good fuel to the well deserved taunting of the stupid designers.

The best I've run into so far, is the designer who asked me if some persons could get a shorter email alias, so that their addresses would fit on one line on the company's web page!

No, I am not joking, and I have not heard this from a friend. I was the developer.

How do you answer a question like that?
First I gave him a polite chance to rescue what was left of his integrity: "Tell me you're kidding!"
He didn't grab the life line, he took the bait: "No, I am not kidding!" And a smiley.
I needed more ammo: "I will not order new aliases if this is your best argument. Convince me."
He gave me arguments like "I hate to write long addresses", "We need to be easy to contact" and so on. Luckily for him there was actually an inconsistence in the company's email alias policy, so he got his aliases (most of them existed already).

The moral of the story
A designer doesn't bother to check his global address book to see if the aliases exists, but would rather make a fool of himself by showing his complete lack of perspective.

The moral of the moral
Developers might find the moral of the story a bit thin. Designers doesn't understand it, they can't consentrate as the paragraph text doesn't justify.

Identitet

En flyktning blir plukket opp av et norsk skip, og får asyl i Norge. Som ny borger i kongeriket Norge får han kurs og innføring i hvordan ting fungerer i dette landet. Regler, rettigheter, plikter, normer, tradisjoner, språk og kultur.

Sett nå at det eneste innvandreren ble fortalt på kursene var historien om hvordan han ble plukket opp av skipet, om kapteinens innsats da de heiste dem opp på dekk. Igjen og igjen, gjerne vinklet på forskjellige måter. Man fortalte om den norske stats lange tradisjon, og den lange vei landet hadde gått for å gjøre det mulig å ha et skip akkurat der, akkurat da.

I noen kristne miljøer handler ”alle” taler om frelsen, og hvordan Gud frelste oss. Det er viktig, men ikke alt. Som innvandreren trenger å fortelles hvem han nå er – som borger i kongeriket Norge – slik trenger frelste mennesker også å fortelles hvem de er i Guds rike.

Innvandreren flyktet kanskje fra et land hvor han ikke var noe verdt, hvor hans frihet ikke var verdt noe, hvor han ikke kunne tale fritt. Hva om ingen fortalte ham at i Norge er det ytringsfrihet? Hva om ingen fortalte den frelste at han er et Guds barn, at han har en identitet som rettferdig for Gud i Kristus? Hva om ingen fortalte ham om muligheten til å gå direkte til Gud med sine bønner, at han ikke trenger noen annen mellommann mellom seg selv og Gud enn Jesus Kristus, ja, at han kan tale med Gud i Jesu navn. Hva om ingen fortalte ham at han ikke er bundet av ytre ritualer og regler, at ingen fortalte at han er medarving til Guds rike?