AVG 8 Free edition - automatisk oppdatering

AVG Free Edition er et gratis antivirusprogram for hjemmebruk. Jeg har lett litt på hjemmesidene deres etter Free Edition uten å finne den, og måtte til slutt bruke søkefunksjonen på siden: Jeg søkte etter "free edition" og fant den enkelt. Ser i ettertid at det er en egen adresse, http://free.avg.com som er stedet å gå.

Programmet har en funksjon for å oppdatere automatisk en gang i døgnet. Jeg opplever likevel at min svigersmor versjon har utdaterte virusdefinisjon. Hvorvidt dette beror på at programmet ikke installerer oppdateringene, men bare gir beskjed om at de er klare til nedlasting vet jeg ikke, men det hadde vært greit om de bare ble lagt inn automatisk, så slapp hun å få panikk og klikke Nei på spørsmålet om AVG skal installere oppdateringene.

Da kan det være greit å legge inn automatisk oppdatering.

Det gjøres enkelt ved å legge inn en Planlagt oppgave. I Windows XP finner du den under Alle programmer | Tilbehør | Systemverktøy.

Jeg skal ikke gi noen innføring i hvordan du legger inn det her. Men, kommandoen som skal kjøres av den planlagte oppgaven er:

c:\programfiler\AVG\AVG8\avgupd.exe /SCHE=4

c:\programfiler\ må kanskje erstattes av c:\program files hvis du har en engelsk versjon av Windows, da må du kanskje ha anførselstegn rundt kommandoen, ellers tolker den mellomrommet i mappenavnet som slutten på kommandoen:

"c:\program files\AVG\AVG8\avgupd.exe" /SCHE=4

/SCHE=4 er en "hemmelig" funksjon som kjører oppdateringsprogrammet (avgupd.exe) uten å vise noe vindu eller mase om bekreftelser av noe slag. Det gjør rett og slett jobben.

Ved å leke deg litt med de avanserte innstillingene kan du enkelt sette opp denne planlagte oppgaven til å kjøre hver time. Og det er greit, da er du godt sikret.

Forskjellen på salmer og lovsanger

Denne lille historien fant jeg via en annen blogg, og må bare viderebringe den.

http://www.apuritansmind.com/ChristianWalk/FunnyLittleStoryHymns.htm

When Your 'Hut's On Fire'

The only survivor of a shipwreck was washed up on a small, uninhabited island. He prayed feverishly for God to rescue him. Every day he scanned the horizon for help, but none seemed forthcoming. Exhausted, he eventually managed to build a little hut out of driftwood to protect himself from the elements, and to store his few possessions. One day, after scavenging for food, he arrived home to find his little hut in flames, with smoke rolling up to the sky. He felt the worst had happened, and everything was lost. He was stunned with disbelief, grief, and anger. He cried out, "God! How could you do this to me?" Early the next day, he was awakened by the sound of a ship approaching the island! It had come to rescue him! "How did you know I was here?" asked the weary man of his rescuers. "We saw your smoke signal," they replied.


The Moral of This Story:

It's easy to get discouraged when things are going bad, but we shouldn't lose heart, because God is at work in our lives, even in the midst of our pain and suffering. Remember that the next time your little hut seems to be burning to the ground. It just may be a smoke signal that summons the Grace of God.
PS: You may want to consider passing this on, because you never know who feels as if their hut is on fire today.

Å forlate sin egen rettferdighet

Å forlate sin egen rettferdighet
er som å klatre ut av sin kjære båt - "jo, det er et gedigent håndverk tvers igjennom, jeg har bygd den selv" - midt ute på stormfullt hav og sette foten ned i vannet og ta til å gå - "dette er jo helt vanvittig, nå har jeg jo ingen ting å støtte meg til, jeg drukner!"
Først når jeg kjenner grunnfjell under føttene og snur meg og ser mitt ynkelige skall synke som en sil i det svarte dypet, rammer sjokket så hjertet stanser:
- Gode Gud, hvordan kunne jeg legge ut i den der!

- Magnus Malm -
Fra Tanker under mandeltreet, Luther Forlag, 1994

To bilder av Gud

Sirkusdirektøren. Bak scenen går han hele tiden kritisk og sur omkring og ser til at vi jobber. Gnien med lønn og fritid. På scenen viser han oss frem for folket med blendende smil: "Se hva han kan! Så åndelig han er! Hopper høyere enn alle andre!" Den som ikke holder seg på topp og stadig fornyer seg, får sparken.

Faderen. Sitter taus på kjøkkenet og stuller med sitt mens kaffekjelen putrer på ovnen. Ser opp et øyeblikk når sønnen kommer inn etter dagens arbeid, trøtt og fåmælt. Så sitter de der ved hver sin ende av bordet. Og like selvfølgelig som duften fra ovnen forkynner at kaffen er klar, fylles rommet av en taus og nøktern samstemthet: hjemme hos hverandre.

- Magnus Malm -
Fra Tanker under mandeltreet, Luther Forlag, 1994

Tanker ved leirbålet

Du er selv et mål.
Ditt eget rastløse jag
etter vind skygger solfallsgull
forlenger bare vandringen for Ham
som følger deg i fáret,
som står ved den kalde asken
etter dine leirbål
med ditt sanne billede
varsomt mellom hendene.

- Hans Børli -

Det finnes

Det finnes stunder
da alle ord er grå,
da sorga er et høstsyn:
et vissent blad frøsi fast
i isen på ei å.

Det finnes stunder
da alle ord er små,
da lykke er et vårsyn:
ei solgnist i en dråpe dogg
som siger langs et strå.

- Hans Børli -

Engang

Engang
skal hjertet glemme sine krav,
skal lengselen lukke seg
blygt,
som nøkkerosa om kvelden
når speilbildet av stjernene
gror fram i svartstilt vatn.

- Hans Børli -

Det er langt mellom venner

Jeg anser meg som privilegert som hadde en praktiserende språkelsker i norsk på videregående. Dikteren Kolbein Falkeid er - foruten å være min tidligere læreren - en anerkjent haugesunder, for den yngre del av befolkning kjent som mannen bak flere av Vamps tekster. Her vil jeg gjengi et av hans smådikt, som kanskje er litt i samme sjanger som hans Hallo - adjø, som man også kan finne på Vamps debut-CD, God morgen, søster.


DET ER LANGT MELLOM VENNER

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

- Kolbein Falkeid -

Guds hand

Mitt avsides lille liv:
En fyrstikkflamme
som blafrer skremt
inne i hulhanda til Gud
i verdens blåsende netter.

Ja, i det redde skjæret av meg sjøl
har jeg sett innsida av
Guds hand.
Den var hard og ru,
slitt
lik handa til en bureiser
som står ved åkeren sin en kveld
og knuser et havrekorn for å se
om margen er god.

- Hans Børli -