Det var en lang, lang kø av ånder ved Perleporten, som ventet på å komme inn i himmelen. Det var ikke plass til å slippe alle inn i himmelen, så de som hadde den mest spektakulære måten å dø på skulle få komme inn først.
Førstemann i køen fortalte sin historie: "Vel, Peter, jeg hadde forstått at kona mi var utro mot meg. Jeg bestemte meg for å komme overraskende tidlig hjem fra jobb for å ferske henne. Jeg fant kona i senga, men ingen mann. Jeg lette gjennom hele leiligheten, men kunne ikke finne ham. Da jeg gikk ut på balkongen så jeg ham - han hang utenfor rekkverket etter hendene. Jeg løp inn og hentet en hammer, og begynte å knuse fingrene hans, en etter en til han mistet grepet og falt. Fallet drepte ham ikke, derfor sprang jeg inn og hentet kjøleskapet. Jeg fikk veltet det over kanten av balkongen og traff mannen. Jeg tror jeg klarte å drepe ham, jeg vet ikke sikkert, for anstrengelsene gav meg et hjerteinfarkt, og nå er jeg altså her."
Nestemann kom frem og begynte å fortelle: "St.Peter, jeg trener alltid på balkongen min i 14.etasje i blokka mi. Jeg trente på ergometersykkelen min en dag. Plutselig skled den ene foten min av pedalen, jeg fikk overbalanse og vippet over rekkverket mens jeg tenkte: "Gud, vær så snill og spar mitt liv!". Noe han gjorde. Jeg fikk grepet tak i rekkverket på balkongen nedenfor min egen. Jeg ble skikkelig glad da eieren av balkongen oppdaget me - helt til han begynte å skjelle meg ut og knuse fingrene mine med en hammer. Jeg mistet grepet og falt igjen. Jeg ble reddet igjen, da jeg landet i en myk busk. Men før jeg fikk summet meg og kommet meg opp, så jeg at mannen kastet et kjøleskap på meg. Det er det siste jeg husker."
Det var nå tid for å høre tredjemanns historie: "Se for deg dette, peter. Jeg sitter kliss naken og gjemmer meg i et kjøleskap hjemme som ei gift dame..."
